lørdag 15. oktober 2022

Markedsverdi vs. Realverdi - og hva er bærekraft?

Markedsverdi vs. Realverdi - hva har det med bærekraft å gjøre 

Har du noen gang tenkt på hva et produkt egentlig er verdt? Og har du noen gang tenkt på hva det EGENTLIG er verdt? Vi har markedsverdi som er styrt ut fra tilbud og etterspørsel, og som alle direkte er avhengige av for å få lønn. Eller et betalingsmiddel for å handle varer og tjenester. Men hva er realverdien? Så lenge vi har mennesker, noe vi definitivt har, så har alle produkter en markedsverdi. 

Det er også en av oppgavene til en logistikk-ingeniør å finne ut kostnadene til et hvert produkt i sortimentet deres, slik at de kan finne ut hvordan det kan bli billigere. Om de får ned kostnadene så kan de gjøre en rekke ting. De kan selvfølgelig gå rett ut å kjøpe iskrem til alle de ansatte. De kan kjøpe nytt utstyr eller de kan investere. De kan få tid til å utvikle seg. For eksempel med markedsføring, eller med nye konsepter.



Hva skjer med markedsverdien om vi sender økonomien på styr

Grunnen til at vi tar opp dette tema er at det er svært aktuelt - og mer skjult enn vi liker å tro. Økonomien i den vestlige verden er styrt av markedskreftene, eller en markedsøkonomi som er åpen. Dermed blir verdien på saker og ting satt kunstig for å holde systemet i gang. 

Det er ingen som sier at det er enkelt å administrere og lede store land, samfunn og makro. En av de tingene som er bra med økonomien er at vi kan lage buffere for oss selv. Det er slike ting som pensjonsordninger, et boligmarked der det er mulig å delta for de fleste i landet, gratis helsetjenester der vi likevel betaler inn en egenandel, mange "unyttige" jobber. Det er fælt å kalle en jobb for unyttig, men ser man på realverdien av dem, så blir det ikke mye igjen. Annet enn selvfølgelig opplevelser, fellesskap, nærhet også videre. 

Det er også flere buffere som gjør at myndighetene kan styre relativt greit uten at det blir konflikt. En slik buffer en fagforeningene. Disse har blitt svekket over mange år allerede. Fagforeningene er med på å jevne ut forskjellene i landet, som hele tiden er under press. 

Buffere kan være store og de kan være små. I strengere tider vil buffere tynes eller forsvinne helt. Da står man på bar bakke. Og hva er da verdien av det nye flotte musikkanlegget ditt?

Hva kan en bedriftseier gjøre med forskjellen på markeds -og realverdi?

Det er ikke lett å gjøre stort når man er avhengig av å tjene til livets opphold. Likevel er det alt for mange som har levd "fett" i alt for mange år, og fjernet seg både fra samhold, ansvar og forpliktelser. Og det er ikke snakk om konsernsjefer som tross alt skaper stor sysselsetting. 

Det er heller ikke grunn til at bedriftseiere skal gjøre noe med verdien av produkter og tjenester. Men det kan være smart å tenke over hvordan man kan klare seg lengst mulig. Både ved å skape verdier for bedriften, utvikle seg i et marked som er i endring, og tilpasse seg kravene til klima -og miljø som trolig bare vil bli skarpere og skarpere med tiden.

Dette er raskere løsninger enn å la vær. Noe som vi for eksempel kan sette spørsmålstegn med år det gjelder utvinning av olje i Norge. For det er ikke slik at de problemene vi ser i dag bare plutselig var der, slik som vi til stadighet hører om i nyheter og massemedia. Tvert imot har de (som i dette tilfelle er staten) visst om at dette scenarioet ville komme før eller senere. Ja, de kan til og med ha visst nøyaktig når det ville skje. 

Det er ikke sikkert vi kan klare oss uten olje, og det er ikke sikkert vi vil ødelegge jorda på grunn av det. Men det er en kjensgjerning og allment akseptert at oljeutvinning og forbruk av produktene fra olje skaper økt global oppvarming. I stedet for å si nøkternt at vi ikke kan gjøre noe med det, eller si at vi vil prøve å gjøre tiltak, så har myndighetene brukt en buffer til å skjule problemet og omstillingene tiltak måtte bety. 

Samtidig er det en slags felles konsensus om at vi skal gjøre noe, i hele verden forøvrig, på så kort tid og så stort omfang...at det ikke vil bli enkelt. Det vil kreve store omveltninger. Dette er klassiske eksempler på uttrykk vi kjenner som svak ledelse eller kortslutning.


Skippertak er som å pisse i bukse for å holde seg varm

Vi har sett og hørt det før. Logistikk handler tross alt om å ikke havne i slike situasjoner. Vi er likevel akkurat der, neddynket i gjeld og stadig økende konflikter. Jeg tror likevel alt kan løses om vi tenker bærekraft. Det er både fordi det fordrer mer forskning, mer innovasjon og mer samarbeid. Det kan gi oss muligheter som vi ikke viste var der. Eller som vi ikke var avhengige av tidligere.

Logistikk ville aldri godtatt å havne i en slik situasjon vi står oppe i nå. Men logistikk kan løse problemene . Derfor er logistikk så viktig, både for å forstå forskjellen på markedsverdi og realverdi, men også slik at man i større grad kan tenke mer langsiktig. Dessuten vil det både skape sterkere bånd mellom mennesker, regioner og land, men også gjøre at verden går i en bedre retning enn tidligere.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Kommer snart: Hvorfor må man markedsføre seg?

Kommer snart: Hvorfor må man markedsføre seg?